I PARADISET –

              skapt i Guds bilde,              

   skapt av Gud, skapt til Gud.

________________________________________________________

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

 Verden ble skapt med all sin storhet og skjønnhet og med alt sitt mangfold og Gud så at det var såre godt slik det står beskrevet i første mosebok. Også mennesket ble skapt, i Guds eget bilde ble han skapt, til å elske ble han skapt, med en fri vilje og kjærlighet som kan velge. De første menneskene levde i Guds umiddelbare nærhet – de var skapt, villet, ønsket og elsket av Gud.

I dette og i en unik Gudgiven personlighet ligger menneskets storhet og verdi.                                                          

Hvor høyt vi er elsket og villet viser seg for alvor etter syndefallet der vi brukte vår frie vilje til å være ulydige og vendte Gud ryggen. Gud viser sin ubegripelige kjærlighet til oss ved å la sin egen Sønn dø i vårt sted -  for jøder et anstøt, for grekere en dårskap. Men Apostelen Johannes skriver: 

              ” Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin egen Sønn for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.”

Johannes evangeliet kap.3.vers 16.

Uansett hvem vi er – uansett hva arv og miljø har gjort med oss, vår dypeste identitet og personlighet er skapt av og ligger skjult i Gud, i Ham alene. Bare i Guds nærhet og i møte med hans kjærlighet kan vi forløses til å være den vi virkelig er og skal være, på dypet, slik vi er villet og skapt av Gud.

Derfor sier kirkefaderen Augustin: ”Gud du har skapt mitt hjerte, og mitt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.”

Svaret på alle livets store spørsmål, svaret på hvem jeg er og hvor jeg kommer fra, svaret på livets dype mening, alt ligger gjemt i Gud, i hans hjerte og vesen.

Kong David skriver i salme 139 (v.1 og 13-17.):

 ”Herre, DU ransaker meg og kjenner meg.

DU har skapt mine nyrer, DU FORMET MEG I MORS LIV.

Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis.

UNDERFULLE ER DINE GJERNINGER, det vet min sjel så vel.

Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I DIN bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en`av dem var kommet.

Hvor dyrebar dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!”

Hvor høyt vi er elsket og hvor store Guds tanker er for hver og en av oss – det kan ikke fattes i dette livet.

En guddommelig åpenbaring fra den kommende verden bevitnet i vår tid:

”Om dere forsto hvor høyt Gud elsker dere ville dere GRÅTE AV GLEDE.”

NESTE AVSNITT:    4 - TERESA AV AVILA