TERESA AV AVILA -

 SJELENS INDRE BORG.

I sin berømte bok: ”DEN INDRE BORGEN” som Den Hellige Teresa av Avila, nonne og reformator i karmelittordenen skrev mot slutten av sitt liv, nærmere bestemt i år 1577, skildrer hun allerede i første kapittel sjelens skjønnhet og verdighet.

”Vi vet ikke å verdsette høyt nok vår sjel som Gud har slik glede av. Enhver av oss besitter en sjel, men vi vet ikke å sette tilstrekkelig pris på den, skapt i Guds bilde som den er; derfor makter vi ikke å forstå hvilke hemmeligheter den rommer.

Hvis vi tenker oss om, vil vi innse at vår sjel er et paradis som Gud finner behag i.

La oss tenke oss vår sjel som noe i likhet med en indre borg formet som en eneste klar krystall med mange boliger i seg, noen oppe, noen nede, noen ved siden.

Midt i, i det innerste indre, er selve rommet der Gud og sjelen møtes i lønndom. Hva tror du det er for et sted der en Konge, så mektig, så klok og så ren – som bærer all godhet i seg – kan finne hvile.

Ingenting kan lignes med sjelens skjønnhet og evner. Hvor skarpsindig vår forstand enn er, vi er like lite i stand til å lodde sjelens dyp, som vi er til å fatte hva Gud er, for sjelen er blitt skapt i Guds bilde. Og det er sjelens likhet med Gud som gjør det mulig for oss å tre i samhørighet med Gud, i hvis bilde vi er skapt.”      1

 Et annet sted skriver hun til sine åndelige døtre:

 ”Dere vet at Gud er overalt. Dette er et betydningsfullt faktum. Der Gud er, der er også himmelen. Dere kan være forvisset om at der hvor Hans Majestet er, der er all herlighet.

Husk hva den hellige Augustin forteller oss – jeg tror det er fra hans ”Bekjennelser”: Han søkte Gud på mange forskjellige steder, og til sist fant han Den Allmektige inne i seg selv.

Hva betyr det ikke for en sjel med adspredte tanker å oppfatte denne sannhet! Man trenger ikke fare opp til himmelen for å tale med Den Evige Fader og glede seg over å være i Hans selskap. Det er ikke nødvendig å heve stemmen, for han hører oss hvor lavt vi enn hvisker.

Vi trenger ikke vinger for å finne Ham. Vi må bare søke ensomhet og ro inne i oss selv.”   -  2

Teresa skildrer her vår sjel og vårt hjertes innerste kammer, det innerste rom i borgen som hun også kaller det, på en utrolig vakker måte.

Sjelen er - skapt i Guds bilde - et møtested mellom himmel og jord.

Gud kommer til sitt eget, til den sjel han har skapt: Han banker på og vil inn –

Han vil ha samfunn med oss,

 Han venter på oss, venter på vår oppmerksomhet,

på vår kjærlighet…

Likevel blir han ofte foraktet,

ofte oversett,

ofte avist,

men Han ydmyker seg, og banker på igjen og igjen!

Hans kjærlighet til mennesket er helt ufattelig!

NESTE AVSNITT:    5 - SINAI

1.

(Sitat hentet fra boken ”Sjelens indre borg, tredve dager med Teresa av Avila.” Oversatt av Jan Jakob Tønseth.)

2.

(Hentet fra boken: ST. Teresa av Avila LEVENDE VANN, utdrag av tekster fra hennes verker ved sr. Mary Eland ODC)